Tilbake til startsiden

Møller og kverner
Østre og Vestre Vøyen hadde hver sin kornmølle. Dessuten hadde de beinmølle og vadmelsstampe. En beinmølle malte opp knokler til mel som kunne brukes som dyrefor. En vadmelsstampe var et stort trau fylt med vann, der man la strikket ulltøy. Så ble tunge stokker dunket mot tøyet slik at maskene ble tovet sammen til vadmel. Vadmelplagg var vindtette, ganske vanntette, og varmere enn strikkeplagg. Dessuten var de meget slitesterke.
Det er uklart hvor de enkelte møllene lå.

Vøyen bygdemølle er den store møllebygningen som fortsatt står (Wøyen mølle på kartet ovenfor). Den malte korn for bøndene i Vestre Bærum. Gården og mølla fikk elektrisk lys allerede i 1899.
Mølla var i drift på 1800-tallet og frem til midten av 1960-tallet.
I 2020 huset bygningen
Glassverket skole
, klubblokaler til Vestre Bærum Sportsfiskere og et snekkerverksted for Bærum Arbeidssenter.


Mer om møller
En mølle bestod av to steiner, der understeinen lå stille og oversteinen ble dreid rundt. Korn ble fylt på i midten, og melet ble samlet opp rundt ytterkanten. Det var ofte spor i steinene slik at melet ble ledet utover mot kantene. Steinene måtte være harde slik at det ikke løsnet steinpartikler som kom med i melet.


Sagbruk
Allerede på 1500-tallet hadde Vøyen egen sag ved Vøyenfossen i Lommedalselven. Vøyensaga fikk bevilling til fortsatt drift etter forordningene i 1688. Denne forordningen bestemte hvilke sager som skulle få lov til å drive, og hvor store kvanta de skulle skjære. Se Sagbruksnæringen i Bærum. Saga skal ha ligget mellom de to møllene og ble nedlagt rundt 1882. På Bærumskart ser det ut til å ha vært to sager mellom møllene.


Jernverk
Fra 1603 /1604 ble det funnet jernmalm, som så meget lovende ut, ved Kirkerudåsen og Eineåsen. Kong Christian IV sluttet i 1610 kontrakt på åremål med Paul Smelter, kongens bergverksmann, som på egen bekostning skulle bygge en smeltehytte. Den første hytten ble bygget på Vøyen, hvor hele 33 mann var i virksomhet. Hytten lå sannsynligvis ved elven nedenfor gården. Det står mer om dette under Lommedalen og Bærums Verks historie.


Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek

Bærumskart

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Slik så det ut i 2020 i det området ved elven der det lå kvern, sagbruk og jernverk.
Bildet til høyre viser at det i dette området finnes steinansamlinger som kan stamme fra bygningene som sto her.
Sett fra syd.
Foto: Knut Erik Skarning
Kartet ovenfor viser kverner, sagbruk og jernverk ved Lomma. Betegnelsene er de som brukes på Bærumskart. Se også Kart med kulturvernregistreringer for Vøyen

Kverner, sagbruk og jernverk på Vøyen

Sagbruk
Kvern/gårdsmølle
Sagbruk
Møllebruk.
Kanskje fra 1600-tallet
Wøyenkverna
Bærums første jernverk kan ha ligget her.
"Tørka"
Mølledammen
Wøyen mølle